11. des. 2011

Den gamle julesangen


Julesang

Den gamle julesangen

Der kom det en som slepte seg frem langs veien. Det småregnet og han frøs. En kjøttmeis satt med oppblåste fjær på en bjørkekvist.
- Hvem er du som sleper deg frem? spurte den.
-Jeg er Den gamle julesangen, svarte vandringsmannen. Alle har glemt meg. Syng meg du, vesle kjøttmeis!
-Jeg da! Nå er jeg hes i stemmen og julesanger bryr jeg meg ikke om. Det er vårviser jeg liker.
Og kjøttmeisen fløy sin veg. Den gamle julesangen gikk trett videre. Da møtte den en Rik foretningsmann.
- Jeg er en Gammel julesang. Du kunne meg godt da du var liten. Syng meg!
-Selv om jeg har kunnet deg den gang, så gjør jeg det ikke lenger. Klangen fra kassaapparater er den vakreste sangen jeg vet. Gå din veg, jeg har ikke tid til prat, jeg må tenke på julesalget!
Og Den rike forretningsmannen gikk sin vei.Sangen fortsattte videre. Det blåste kaldt gjennom de tynne klærne. Så møtte den en Travel frue.
-Hva er du for en somlepave? sa fruen, hun kunne ikke fordra at ikke alle hadde det travelt.
-Jeg er en Gammel julesang. Mor din pleide å synge meg, du husker meg nok. Syng meg!
- Akkurat som jeg har tid til å synge julesanger nå, like før jul. Jeg må ha storrengjøring og salte skinken og bake julekaker og lute fisk og stryke juleduker og rulle og polere og skure og tørke støv og.......
Mer hørte ikke Den game julesangen, for Den travle  fruen var alt langt vekk.
Regnet holdt opp, det stivfrøs på bakken og kulden tok til å bite, men ennå vandret Den gamle julesangen rundt og lette etter noen som ville synge den. Da møtte den en Berømt dikter. Den gamle julesangen ble glad.
-Jeg er en Gammel julesang, sa den til dikteren.- Du husker meg sikkert. Vil du synge meg?
Dikteren stanset.
-Jaså , en Gammel julesang? Men som du ser ut. Du er jo full av rim! Og helt uten rytme. Som om jeg ville synge noe slikt! Jeg er en Berømt dikter, helt moderne. Sånn synger jeg:
-I ensomhet
trass i at jeg ikke vet om du er
en grønngul frost, stor, større størst......
Den berømte dikterens stemme forsvant i det fjerne, for Den gamle julesangen løp sin vei, så fort den kunne.
- Jeg kommer til å dø. Ingen husker meg eller vil synge meg.
Da kom en gammel kone på stien. Hun gikk og leide et lite barn.
-Se der, mormor, det sitter noen på trappen vår, sa barnet. Mormor så med de gamle, slitte øynene, og selv om hun nesten var blind, kjente hun Den gamle julesangen igjen.
- Det er jo Den gamle julesangen, ropte hun. - Det var mormor som lærte meg den, og hun hadde lært den av sin mormor, så gammel er den!
-Syng meg, bad sangen lavt. Den orket ikke mer.
- Men kom inn, kom inn, sa kona- Og sangen gikk inn i den fattige varme stua.
Og kona tok til å synge med svak og sprukken stemme, og den lyse barnestemmmen falt inn. og Den gamle julesangen var ikke lengre en grå og fillet stakkar, men klar og strålende med kappe som skinte i glansen fra stjerner og lys.
Og det var som taket løftet seg på den vesle stua, og sangen bredte seg utover og tonene skyndte seg frem over den mørke og triste jorden. Og hver den som hørte den, glemte travelhet og bekymringer og tok til å synge med. Sin barndoms gamle julesang.
Å, DU HELLIGE, Å DU SALIGE.....

Denne historien er skrevet av Marjatta Kurenniemi.  Oversettelsen er gjort av Jo Tenfjord og historien ble opprinnelig  gitt ut i  boken Jul i vårt hus på 1980 tallet.

Jeg synes det er viktig å merke seg det budskapet som man finner  i denne historien. Ønsker alle en videre fin  tredje søndag advent

2 kommentarer:

  1. Den historien husker jeg fra jeg var liten! Koselig!

    SvarSlett
  2. wooh!! mange takk madam .... bruno

    SvarSlett

Alltid koselig med en en tilbakemelding:-D

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...